Et stort krus te og en stor eventyrbok…
Det tar litt tid før jeg skjønner det, selv om jeg har hatt over ti år på å lære meg mønsteret. Er det ikke merkelig hvor vanskelig det er å koble begrep som “forlenget og forsinket restitusjonstid” til hverdagen, selv om ingen av ordene er fremmede? Dette er altså “betalingen” for å ha måttet utføre et lite inngrep i narkose for en uke siden – man kunne jo håpt at ME-skrotten istedet ville være takknemlig for den halvtimen dyp søvn det innebar, eller hva?
Jeg har altså vært ganske så sliten de siste dagene, gått i hi med både kropp og sinn. Godt hjulpet av en god bok – det er forresten Song for Eirabu jeg har lest her, den må du se på hvis du liker episke eventyr på norsk (og det passer godt å lese den nå, for andre og siste del kommer ut om ikke så lenge). Jeg leser nesten aldri på norsk, langt mindre nynorsk, så kanskje det bidro til å gjøre lesestunden enda et hakk mer eventyrlig enn vanlig?
Når man går rundt og er mutt og trøtt og lei i gråværet, er det ikke så greit å snu ryggen til når LCHF-bloggen plutselig poster en fristende småkake-oppskrift, heller…
Oppskrift fra LCHF-bloggen – jeg har lagt på litt 85%-sjokolade. Luksus og velstand!
