Heisann.
Jeg hadde egentlig tenkt å avbilde og fortelle om at jeg prøvde en modifisert og meieriproduktfri utgave av LCHF-bloggens gresskarbrownies. (Modifiseringen besto i å bytte ut rømme med litt kokosfløte – og så improvisere en glasur av sjokolade, kokosmelk og kokosolje.) Dessverre har jeg vært ganske ubrukelig i det siste – men heldigvis hadde jeg altså fantastisk god og saftig kake å spise meg mett på i noen dager. 
Det er kaldt i Oslo, og fra Frogner til Løkka er fortauene dekket av slaps og grums. Jeg vet det fordi dagen min startet med en spasertur fra det ene stedet til det andre. Nødvendige ærend har man jo selv om energibudsjettet er lavt, og å spasere alene i byen om formiddagen er bra for meg, på mange måter. Da er det ikke så vanskelig å prioritere en slik spasertur fremfor, for eksempel, et par runder klesvask og rydding av et stuebord.
Men siden dette innlegget altså handler om å være syk og sliten og vintertid på klokka og sånn, så kan jeg jo fortelle dere hvordan jeg har svingt tryllestaven over konseptet Magic bullet-kaffe og skapt en utmerket kakao av det!
Bilde stjålet fra internett ved søk på kakao. Kakaopus!
Så enkelt som dette:
Smelt 2 ss kokosolje og 1 ss smør, samt 2-3 ss kokosmelk (eller kremfløte eller hva enn du ønsker deg), i et passe stort krus. (Jeg gir det ca 30 sekunder i mikrobølgeovnen med lokk over. Vær forsiktig, jeg har greid å skape mye griseri med for mye smør og for høy varme inni der.)
Tilsett en toppet teskje kakaopulver og eventuell søtning (en splendasukett var det jeg hadde lettest tilgjengelig) og eventuell ekstra smak, feks vaniljepulver, kanel eller chili.
Fyll kruset med kokende vann fra vannkoker eller tilsvarende. Ta frem melkeskummer-dingsen og bland sammen hele herligheten til det skummer.
Dette syntes jeg ble kjempegodt – og jeg har aldri vært så veldig begeistret for kakao, engang…
